Det er ikke så vanskelig å se hvor det velkjente norske automatgevær 3, AG3, har sitt DNA i fra.
Galskap, desperasjon og en sjef som trodde mer på forsynet enn egne faglig trente rådgivere. 1944 var et markant år av andre verdenskrig. For Tyskland avstedkom året med en rekke nye våpen. Noen av typen «vidundervåpen» andre av mekanisk eller teknisk brillianse og noen virket små og nesten ubetydelige.
Hitler trodde han kunne slå de allierte tilbake med våpen som den ballistiske mellomdistanseraketten V-2, cruiseraketten V-1 eller jetjageren Me-262. Alle i kategorien «vidundervåpen»
Året før kom et annet våpen på Hitlers bord. Sjefen sjøl likte det ikke, men historien skulle til slutt ende med en produksjon på 500 000 Helt frem til 2015 er det dokumentert stridsmessig brukt.
Året 1944 ble en del av våpenets navn.
Da Wehrmacht ble rundjult på østfronten og opplevde inferno og undergang i Stalingrad, forstod flere sentrale håndvåpen-ingeniører og designere at noe måtte gjøres. En rifle med høyere utgangshastighet og slagkraft enn pistolammunisjon men med kortere hylse enn standarden for Wehrmacht-Mauseren på 7,92.
Den skulle også kunne skyte på full auto eller semi-auto.
Design-og prototypeprosessen endte til slutt opp med det som vi kjenner som StG-44, Sturmgewehr 44.
Selve stamfaren for alle verdens angrepsrifler. Våpenet var en revolusjon da det ble sluppet løs på alle fronter i tyske hender. Det endret ikke krigens utfall eller tidslinje, men det endret for alltid måten å tenke rifleoppbygging og design.
Men at StG-44 ble en realitet, kan historien sette på kontoen for flaks. Hitler ønsket tidlig i prosessen at det ble skrotet.
I 1942 fikk våpenfabrikantene Haenel og Walther overlevert spesifikasjoner for å utvikle en karabin som var gassdrevet, laget av pressede metalldeler på kort tid til en lav kostnad. Ut av anbuds-og designkonkurransen kom våpenet Mkb42 som stod for Maschinenkarabiner 1942 og var designet av selveste Hugo Schmeisser og laget av Haenel.
Våpenet ble raskt omfavnet av soldatene som prøvet det ut. 7,92x33 kaliber var en mellomting mellom standarden 7,92x57 og 9mm som ble benyttet i f.eks MP40, 41 og 42. Denne serien ble ofte feilaktig kalt Schmeisser, etter tidligere nevnte våpenkonstruktør Hugo Schmeisser. Faktum var at han bare var rådgiver for små utbedringer på 41 og 42. Selve MP38 og 40 var det Heinrich Vollmer som sto bak.
Men Hitler fant brått ut at han ikke likte det nye tohåndsvåpenet.
Hvorfor?
Tja. Egne erfaringer fra første verdenskrig, humørsjuke og kanskje det at han anså seg selv som et geni og fremfor alt et militært geni som kunne se inn i fremtiden og var beskyttet av forsynet.
Hitler beordret stans i produksjonen.
Men et par generaler forstod hvilket potent våpen som var i ferd med å bli utviklet. De gikk bak førerens rygg, døpte våpenet om til Maschinenpistole 43 eller MP-43 og hevdet det var en oppgradering av maskinpistolen MP40. Hitler oppdaget at det ikke var en maskinpistol. Igjen beordret han stans i utvikling og produksjon.
Fra østfronten ble det samtidig ropt etter flere MP-43. Det nye våpenet hadde på kort tid blitt legendarisk på begge sider av linjene. Våpenet bidro stadig oftere til at overmannede tyske avdelinger greide å sprenge seg løs fra omringing. Så til slutt testskjøt Hitler et MP-43.
Hitler prøveskyter prototypen av StG44 Foto: Bundesarkiv
Føreren, som anså seg selv som et geni, ble så begeistret at han døpte våpenet «Stuhrmgewehr».
Våpenet ble en fryktet gjenstand for blant annet 101 Airborne som var omringet under Ardenneoffensiven. Allierte rapporter etter kamphandlinger der det ble påvist at Tyskland benyttet StG44, viste at våpenet var både effektivt og skremmende. På den andre siden, var amerikanske styrker under offensivens start rimelig dårlig utrustet. I boka The Ardennes 1944-1945 skriver historikeren Christer Bergstrøm om dette, og hvor få tyske soldater som kunne utmanøvrere større amerikanske enheter.
I de blodige dagene under Ardenneoffensiven oppdaget de allierte at Tyskland nå opererte med det infrarøde nattsiktet Vampir, dermed ble ordtaket «I ly av nattens mulm og mørke» ugyldig.
Den dag i dag er fortsatt StG44 et våpen som blir benyttet av krigførende parter. Denne videoen fra 2012 viser funnet av 5000 rifler og ammunisjon i Aleppo i Syria.
Les også: Fortellingen om en russisk ubåt i Dalsfjorden Kåt spesialsoldat avslørte Hitlers drapsplaner eller Da en SR-71 ble forsøkt sniknødlandet i Bodø
