Hver gang vi trykker START 

Jeg, som utrolig mange andre, lar Netflix redde kvelden. Med det enorme innholdet de byr på, kan jeg diskutere Netflix-livet mitt med mange andre mennesker i mine forskjellige kretser. Med samboer kan jeg se og prate om Riverdale, hvor serien følger Archie og vennene hans, i det jeg trodde skulle bli en mørk utgave av tegneserien. Det startet greit, men nå er det sklidd helt ut i idioti og nødløsninger. 

Tekst og grafikk: Erik Hattrem                       Publisert: 260318

Jeg diskuterer Stranger Things med andre, og drømmer om å diskutere serien med Steven Spielberg. Den nevnte regissør som ikke vil at filmer med smal kino-premiere og tung Netflix-distribusjon skal nomineres til Oscar®. 

Jeg tror Spielberg vil være både enig og uenig med meg om mye innen filmfortellinger. Men garantert enig med meg i at Netflix fungerer veldig godt teknisk, uansett plattform. Det er som en trofast kinomaskinist som aldri svikter. I det vi alle trykker play, spilles det vi har valgt oss ut av i løpet av sekunder.

Og hadde det ikke gjort det, hadde Netflix vært ferdig.

Om ikke House of Cards starter når du vil se Frank Underwood, er det trøbbel i tårnet, for å si det mildt.

Men hva er det som gjør at Netflix funker slik det gjør. Daglig strømmes 250 millioner timer innhold til 117 millioner betalende kunder i 190 forskjellige nasjoner. 

Halvparten er i andre nasjoner enn USA.

Jeg har sett nærmere på hvordan det er mulig å bygge en infrastruktur som til så mange brukere på et generelt tregt internett faktisk fungere. Og det attpåtil svært godt.

At jeg i det hele valgte å se nærmere på dette, kommer som et resultat av at jeg sendte ut det jeg har skrevet så langt som et spørsmål til et lite knippe venner på Facebook. 

Jeg vedgår at jeg valgte teknologi-interesserte venner, med få unntak. Og svarene var veldig oppløftende, flere hadde tenkt samme tanke. Netflix funker steika godt, hva ligger bak?

Det viste seg å bli langt enklere enn jeg hadde sett for meg. Så jeg spilte inn på video det første steget i mine bakgrunnsundersøkelser.

Som vanlig ga et søk gjennom Google undersøkelsene en pangstart.

Det første oppslaget gikk rett i kjernen av spørsmålet og fortalte meg at Netflix er konstruert teknisk på en måte som kunne lettest forklares ved at det ikke er satt opp i monolittarkitektur, det er teknologisk bygget opp av mikrofunkjsonsarkitektur. 

Se for deg at teknologien bak Netflix er delt opp i mange små, la oss kalle dem aksjeselskaper. Om ett av dem går konkurs, påvirker ikke det totalbildet.

I det jeg velger å kalle mikrofunksjonsarkitektur, medfører at hver applikasjon i det teknologiske kartet over Netflix er selvstendig. En enhet sørger for at kredittkortet ditt trekkes hver måned, en applikasjon sørger for at din liste med valg er oppdatert og riktig, en applikasjon ser på vanene dine og regner ut hva annet du vil like. Og via application programming interface (API) – som er en veldig begrenset og kontrollert pakke med regler snakker applikasjonene sammen. API er det som gjør at du kan logge inn på Spotify med Facebook-kontoen. Et lite utvalg av kontrollerbar data kommunisere mellom appene.

Neflix sier selv at det er over 700 mikrofunksjons-applikasjoner i sving. Men det er bare overflaten av hele Netflixstrukturen. Ingeniørene og programmererne kan gjøre endringer hele tiden til en applikasjon og raskt innføre nye tjenester uten at det påvirker resten av kjeden og oppbyggingen av Netflix. En kodefeil skal ikke lamme selvet Netflix.

Fordi at:

For at alt dette skal samhandle og fungere må det finnes et massivt nettverk av servere, noe Netflix en gang i tiden satt som eiere av. Men, det tok ikke så lang tid før det faktisk forstod at de ekspanderte for kjapt til at de ville greie å bygge ut den globale serverparken som støttet softwaresystemet i bunn – som stadig ble videreutviklet – i det tempoet som den ekspansive veksten Netflix hadde. Det ble tatt en sjefsavgjørelse på at egne servere skulle avsluttes og eksterne firma skulle levere servere mens Netflix sørget for innhold og software.

Og hvilket eksternt firma valgte Netflix? 

Amazon web services (AWS), som selv er i bransjen med innholdsdistribusjon.

Dette er problemfritt i forretningsverdenen. Samsung konkurrerer med Apple på telefonmarkedet. Samtidig produserer Samsung mange av Apples viktigste deler til både telefon og nettbrett. Det samme skjer også i monitorbransjen. Eizo leverer ISP-paneler til mange konkurrenter. Eksperter mener at Netflix og Amazon ikke konkurrerer, men sammen dytter hverandre i en teknologisk retning som blir til fordeler for begge. Netflix er en svært krevende og kompetent kunde hos AWS, alle kapasiteter AWS har blir presset til det ytterste og hele tiden må innovative ideer settes ut i live for å opprettholde «trykket». Samspillet mellom gigantene handler om at Netflix jobber med å få mikrofunksjonene til å gå kjapt, lagre filmer, håndtere selve nettrafikken mens Amazon bruker sine utviklere og ingeniører til å styrke systemene og serverparkene til å takle de enorme mengdene med trafikk som kommer veltende inn daglig. All denne lærdommen gjør at Amazon blir en bedre leverandør for resten av kundeportfolioen. Samtidig skryter de uhemmet av Netflix som sin viktigste kunde.

Da nyheten kom i mars om at Netflix hadde kjøpt de globale rettighetene utenom Nord-Amerika for den Alex Garland regisserte filmen «Annihilation» var jeg ikke sen om å kaste meg ned i første og beste stol for å kikke litt på hva dette var. 

Heldigvis, før jeg gjorde det, leste jeg Dagbladets anmeldelse og valgte å vente noen timer til jeg kunne dempe lys og bruke en stor skjerm. 

Og det er jeg ikke alene om, å bruke stor skjerm for å se på Netflix. Hele 70 prosent gjør det .

Det er Netflix selv som melder at 70 prosent av strømmingen ender opp på TV-skjermer fremfor nettbrett eller telefoner. 

Netflix har lenge fremsnakket viktigheten av TV-skjermene for deres egen forretningssfære og hvorfor selskapet har brukt så mye ressurser på å fremforhandle avtaler med betalingsdistributører som Comcast og Sky. Ikke alt flytter seg over på telefon, hvor det mest sannsynlig er slik at du som leser dette, leser det på en telefon. 70% av mine lesere, leser på telefon. Og 70% av dem igjen leser på Safari browser. Også Youtube kan melde om at livetjenesten deres, som var skapt for mobilmarkedet, strømmer live til mer enn 50% TV-skjermer.

Tilbake til Garlands «Annihiliation» som jeg absolutt skulle sett på kino, så er det fascinerende å tenke på hvor lang og komplisert veien er fra at Garland slipper «Final Cut» på en masterdisc ut fra klipperommet til at jeg noen dager senere kan sitte med telefonen min å se produktet flyte avgårde over skjermen på 3G-nettet inne i en murbygning.

Og er det noe Netflix har, så er det mye godt innhold. Men det hjelper lite å ha godt innhold om ikke jeg som kunde får se dette når jeg vil, uten hakking og venting, i god bildekvalitet.

En film eller serie som er produsert utenomhus kjøper Netflix rettighetene til og betaler ut i fra hvor store deler av verden dette innholdet skal kunne vises. Den originale kopien som finnes lagret i høykvalitets kino-kvalitet blir sikkerhetskopiert over på en AWS-server. Disse kopiene tar stor plass og er langt fra egnet til å strømme. Nå skal innholdet omformateres slik at alle, på alle slags enheter kan se på.

Netflix fungerer på et utall av plattformer og enheter som hver for seg spiller sitt eget format for video og lyd-filer. Der kommer noen andre AWS-servere inn i bildet. De konverterer den originale video-og lydfilen til hundrevis av filer, hver og en ment for å bli spilt av på en spesiell type enhet, som telefon, brett, skjermstørrelse. 

Èn fil skal kanskje spilles av på iPhone 5s, en annen på Android HD-telefon, en annen på en TV-skjerm fra Samsung som leverer ekte 4K og Dolby-lyd, en fil er myntet på en eldre Windovs-laptop og så videre. 

Disse filene blir også laget i egne varianter med forskjellige kvaliteter så de spiller kjappere når forbindelsen er dårlig. Dette kalles transkoding av filformat. Det blir også under formateringen/konverteringen lagt en egen kode til filene som er kjent som DRM-kode og står for digital rights managment.

Et typisk kart over Netflix mikrotjenester.......

Det er Netflix-appen eller nettbowseren som varsler om hvilken enhet du bruker til å se, dermed blir det sendt en forespørsel etter den riktig formaterte/konverterte filen. Netthastigheten  blir deretter målt i sanntid ved at det pinges en AWS-server eller flere.

Det er denne operasjonen som er særdeles viktig for Netflix. Det er her datanettverket kalt internett faktisk leverer videoen fra Netflix AWS-servere til meg som sluttbruker. 

Om Netflix ikke tar denne jobben på alvor, betyr det ustabile og til tider dårlige opplevelser for meg. Og det er millioner av tjenester på internett som krangler og konkurrerer om denne plassen, båndbredden eller hva du velger å kalle kapasiteten du kan tilegne deg på nettverket internett.

Les Også: NRK Beta forteller hvordan reisen fra deres systemer og ut til sluttbruker foregår.

Kampen mot buffring

Det verdifulle varemerket Netflix, kan rask falle om vi brukere ikke får det vi betaler for, og dårlige nettforbindelser rundt om i verden, er en slik utfordring for Netflix. Internett fungerer i enkelhet slik at du sitter på din enhet og skriver www.tmax100.com inn i din browser blir ip-adressen bak URL-en sendt til min ISP (internet service provider) som videreformidler dette til serverne som lagret nettsiden. Serverne sender pakkedatainfoen med den etterspurte nettsiden tilbake til deg. For de store aktørene på nettet som Facebook, Amazon, Google og Netflix blir millioner av timer med bilde, tekst og videoinnhold sendt rundt hver dag. Derfor må de ha et solid nett i ryggen og derfor bygger de opp noe som heter CDN og står for Content delivery network.

Her er en grafikk det er greit å ha i bakhodet når du leser videre.

CDN tar det originale innholdet til en webside, på den webserveren det ligger og kopierer innholdet over til hundrevis av servere rundt om i verden. 

Så om du logger inn fra Pretoria i Sør-Afrika, logger du ikke inn på hovedserveren til Netflix i USA, men til en speilkopi på en CDN-server i Bloemfontein, Sør-Afrika. Dette reduserer responstid og flaskehalser, tiden mellom forespørselen og returnert innhold faller naturligvis. CDN er en del av forklaringen bak at Google og Facebook virker å være raske som fy, uansett hvor og hva du logger inn med.

Tidligere var Netflix kunde hos NRKs store samarbeidspartner, Akamai. Nå har Netflix sitt eget CDN med navn Open Connect.

På dette punktet har ikke Netflix full tillit til AWS-serverne, her har de sikret seg med CDN med det formålet å organisere innholdet smart på AWS-serverne. Neflix har tatt steget ut og gjort solide, og kanskje økonomisk gode avtaler med internett-leverandørene rundt om i verden. I avtalene ligger også at Netflix gir fra seg sine røde bokser aldeles gratis til ISP-ene, som installerer disse på sine servere. Open Connect-boksene laster ned Netflix mest populærere innhold for sin region fra det gigantiske fil-biblioteket fra hovedserverene i USA. En episode Stranger Things vil laste seg raskere enn en film som sjelden blir sett av noen. Så når du åpner din Netflix-app og vil se noe, så kobler du deg muligens opp mot en CDN hos Telenor. Da laster det selvsagt raskere enn om din app skulle stått i forbindelse med en server i USA.

En rød Open Connect-boks fra Netflix.

For å være så enkel som mulig i forklaringen:

Se på Netflix som massevis av harddisker rundt om i verden. Og den med kortets ledning til er raskest å få i gang og ta i mot signal fra. Selvsagt er det mer komplisert enn som så. For de som vil ha den kompliserte versjonen kan lese her om Netflix og hvordan de håndterer 36% av båndbredden i USA når nettet virkelig koker.

Og dette med AWS-servere, det er også et eget kapittel. Amazon forteller ikke åpent hvor aller AWS-regionene er, derfor har enkelte brukt tid på å avsløre hvor for eksempel den nye AWS Region EU-West-2 er. 

Hver gang du trykker play på en film eller serie, vil de ti nærmeste CDN-er bli lokalisert og kommunisert med. Så kommer det video strømmende og du ser at den er litt lav i oppløsning og tåkete, vel, det er Netflix som bytter servere for å finne den som strømmer best til deg. Derfor blir bildet brått skarpt og fint. 

Hos Netflix hviler de ikke i kampen om å vinne markedsandeler og levere et produkt vi der ute vil betale for. Det neste våpenet i kampen mot buffring og kvalitetsdropp, er bruken av maskinlæring og kunstig intelligens.

- Å gi vårt globale publikum strømmeopplevelser med kvalitet er en krevende teknisk øvelse. Det kreves store mengder med service og vedlikehold på våre servere rundt om i verden, på samme måte som algoritmer for innholdet må vedlikeholdes. Vi ekspanderer raskt rundt om i verden og vårt publikum har ulike seervaner og er knyttet til forskjellige nettverkskvaliteter og bruker svært forskjellige enheter til å se innholdet. Det er ikke det samme som skal til for å vise en video optimalt på en mobiltelefon som på en Smart-TV. Mobiltelefonnettverk er mer sårbare og ustabile enn fastlinje internett. I noen land er internett mye mer blokkert og overbelastet enn andre, skriver Chaitanya Ekanadham hos Netflix i Netflix egen teknologiblogg

Videre står det:

Vi må tilpasse våre metoder for alt dette på forskjellig måte. Hos Netflix overvåker og observerer vi nettverket og tilstanden til enhetene det blir strømmet til. Med maskinlæring på dette området blir vi mer stabile og nøyaktigere i våre justeringer.

Nærmer vi oss dagen da den dårlige 3G-forbindelsen de fleste i India benytter, blir rask nok til at de kan se filmer på telefonen problemfritt? India er ett av tre land hvor Netflix-brukere ser mer på mobil en bærbare pc-er, mac-er eller tv-skjermer. 

TILBAKE TIL FORSIDEN