Tekst og foto: Erik Hattrem
Jeg bodde i nabogården til Fole Godt og kunne våkne om nettene av at lukten av bakverk sneik seg inn. Det var spesielt sommernetter uten vind. Klokken kunne gjerne være tre om natten og sakte våknet jeg til og følte meg skrubbsulten. Når bevisstheten var noenlunde innkoblet, forstod jeg at det var lukten av Landbrød og grovt rugbrød som hadde begynt å friste ubevisstheten så mye, at jeg våknet.
Uten å overdrive så alt for mye; jeg var innom omtrent daglig hos Fole Godt, for kaffe eller Scones eller begge deler. Det var bare noen meter å gå fra egen ytterdør til et bakeri, konditori og kafé, som serverte meg høykvalitets mat og drikke. Håndverksbakeri pleide jeg å lese på et skilt inne i lokale.
Noe av det beste med plassen, og fortsatt er, er klientellet. Diskusjonene som kunne dra seg timesvis av gårde. Slik blir det når man treffer bloggere som Odd Roar Lange, musikere som Lars Jones, glassmestre som Lars Tore Heggem, nordlendinger som Hogne Bø Pettersen og selv er lite opptatt av å melde seg tidlig ut av en samtale. Den rikdommen de tre bøttene Arne Næss forvaltet, føler jeg at naboskapet med en plass som Fole Godt både ser og trumfer.
Og rikdom, det må forvaltes og ivaretas.