Tilfeldigheter kan gi en ny dimensjon til historien. Det fikk jeg oppleve da jeg, Ingvild Nistad og Kari Synnøve Hjelme skulle en snartur opp til fjellet Kongen 1614 moh. i perleraden av fjell som ligger i Rauma kommune.
Tekst, foto og video: Erik Hattrem
Turen opp til kongen kombineres ofte med å ta Bispen i samme slengen. Det som ikke er en tilfeldighet, er arkitekturen Reiulf Ramstad arkitekter har skapt på Trollstigplatået. Det er der turen starter, om du vil bruke den store parkeringsplassen som ligger utenfor senterets dører, eller om du gjør som oss og kjører noen hundre meter forbi og parkerer på en litt mindre parkeringslomme.
Deretter krysset vi veien og begynte å gå opp langs de blankskurte bergene, i ei merka løype som også bar tydelig preg av at stisyklister koser seg her. Røde malingsmerker viser deg vei på berg, sti og litt mark opp mot Bispevannet.
«Asså, no tar du å tømme ut Imsdal-vannet du kjøpte på Åndalsnes og fyller på med bispevann»
Var det første Ingvild sa i det vi lempet av sekker for en liten sjokoladepause da vi kom opp til Bispevannet.
Det neste var:
«Med meg fra en ferietur på Island har jeg delikatesse sjokolade, en perfekt energiboost sammen med iskaldt fjellvann»
Så var det dette med Bispevannet, da.
Jeg har i mitt liv sett mange fjellvann. Synet av dette vannet, med en grønnblå kombinasjonsfarge som ord knapt kan beskrive og ingen fotografier noensinne vil rettferdiggjøre. Både på grunn av at omgivelsene ikke blir de samme på et todimensjonalt foto, ei heller fargene av vannet i kontrast mot de nøytrale gråfargene i stein og ur. Fonna som ligger over med sine kvikksølvliknende toner gir et rått synsinntrykk.
Og smaken av dette vannet?
Imsdal ble tømt ut.
Veien videre fra vannet sa seg selv. Vi fulgte vardemerking langs nedsiden av vannet, delvis dekket av steiner som med åra er lagt til rette som et smalt fortau, delvis i ur og løsstein. Midt under en drikkepause langs vannet oppdaget vi det som så ut som en liten bande tinderanglere komme etter oss i høyt tempo.
Det viste seg å være kjentfolk. Tom Erik Heimen, basehopper og sengeforvalter hos Wonderland, hadde med seg to andre hoppere og en fotograf fra Sambandsstatene.
«Vi er på vei til kongen for å hoppe med wingsuit, vi må bare stoppe litt her og vente på en fotograf som henger etter»
Det forteller Heimen før de labber videre og vi bestemmer oss for å henge på, sikrere veileding opp er vanskelig å tenke seg. Tilfeldigheter er gode greier til tider.
For Heimen og de to utsprangskollegaene var dette fjelltopp nummer én denne dagen. Plana var, om vær og vind spilte på lag, å gå opp to topper til for å hoppe ut. Tom Erik har gått opp til kongen mange ganger og beskriver turens nivå og krav slik:
Du skal være over snittet godt fjellvant. Det er en krevende tur, spesielt på slutten da det er partier hvor man kan falle og det krever bruk av hendene for å ta seg fram.
Sekken bør ha nok mat, drikke og klær som dekker behovene om vind, regn og fallende temperaturer setter inn.
Fra enden av Bispevannet fulgte vi den naturlige fjellryggen opp til det ble en bratt overgang til fjellside. Det var tydelig sti hele det strekket og når fjellsiden ble brattere, ble også valgene enklere. Vi så hvor vi kunne gå, det var små varder der det forelå rutealternativer og Tom Erik tok oss med en rute han hadde gått tidligere.
Også Kari Synnøve hadde vært her tidligere og forklarte at ned igjen kunne vi velge en alternativ vei fra en annen siden av topplatået.
Det mest spektakulære og opplevelsesrike for egen del, var helt oppe ved toppen.
Der går det en egg fra en liten topp ved siden og bort til selve topplatået. Å kunne stramme sekken godt etter ryggtavla og legge på fullt firsprang med bratte fjellsider på begge sider av kroppen, var rett og slett kult. For dem som ikke vil løpe, er det bare å rusle rolig. Det er bredt nok til at det ikke er risikabelt. Om det ikke blåser full storm, da.
Fremme på toppen er det spektakulær 360-graders utsikt. Trollstigen fra denne vinkelen var spesiell.
Den mektige stigveien med sine svinger og buer ble liten og virker mer som et utsnitt av modellen som ble brukt i Flåklypa Grand Prix-filmen.
Trollveggen så overkommelig ut for en søvngjenger. Så distanse og perspektiv kødda litt med virkelighetsoppfatningen. Synet av Romsdalen i dust lettskyet vær med partier av blå dis og rødskjær i fjellhorisonten, gjør avslappinga med kaffe og fjellmat til en sabla bra opplevelse.
Oppe på toppen av kongen satt også Knut Slinning, eier og driver av Juvet Landskapshotell. Han havnet i prat med Tom Erik Heimen, som er salgssjef for sengeprodusenten Wonderland. Vindforholdene opp mot dagens basehopping ble diskutert, dagens turvær, turen opp, så langt en ekte fjellsamtale.
«Men du skal ikke ha noen nye senger da på hotellet ditt, det er vel snart på tide å bytte ut de du har»
Salgssjef Heimen har tatt av seg fjell- og basehopperhatten og er brått på jobb.
Knut Slinning i midten på toppen av Kongen.
Tom Erik er en god- og uortodoks selger og Knut var langt fra avvisende. Jeg tror dette ender i et nært forestående salg.
Da kan Juvet reklamere med rågode kvalitetssenger kjøpt på selveste Kongen 1614 meter over havet, av en lokal selger i en lokal bedrift.
