Filmnasjonen Norge gjør ikke den kulturelle storjobben det er å løfte frem spillefilmens viktige rolle i vår kollektive hukommelse.
Men får én mann i Molde viljen sin, vil fremtidens nordmenn trykke historiefortelling på den store, rektangulære og sølvhvite duken enda tettere til sitt bryst.
Tekst og Foto: Erik Hattrem
Kinosjef i Molde, Geir Hammerø, jobber både lokalt og nasjonalt med å styrke kinoens posisjon.
- Politikerne er ikke bevisst sine roller som tilrettelegger av bærekraftige og langsiktige rammebetingelser, det blir litt populistisk og man gjør noe ut fra trend og synsing der og da, uten å evne å se de lange linjer. Det er synd, at en alt for stor del av norsk film produseres på utenlandsk jord, med utenlandske filmfolk. Kun regissører, produsenter og skuespillere er norske, forteller Hammerø og legger til at han samtidig ser det positive i at trenden er i endring.
Hammerø er ingen nybegynner i sjefsstolen ved kinoen i Molde. 22 år har han sittet der og før den tid jobbet han ved en annen viktig kulturinstitusjon i byen, Molde internasjonale jazzfestival. Der startet han som alt-mulig-person og endte opp med ansvar for logistikk og arrangementteknikk.
- Det er bestandig spennende å jobbe med prosjektrelatert arbeide, som Moldejazz er. Men sju år der sommeren ryker, er nok, i alle fall sett i et familieperspektiv. Så da forespørselen fra datidens kultursjef, Bernt Vilnes, kom og utsiktene til fortsatt å få jobbe i kulturbransjen med helårsdrift var valget enkelt. Selv om arbeid i kulturbransjen uansett felt er mere en livsstil enn ordinært arbeid.
Nesten vår tids Hermannsen
Kinohistorien i Norge er lang og rik. Alt i 1904 åpnet Hugo Hermannsen den første kinoen i datidens Christiania og siden ble den unge mannen leder for Norske Kinematograf Aktieselskab og før 1907 ble 1908 var selskapet etablert med kinoer i Bergen, Stavanger, Kristiansand, Skien, Hamar, Egersund, Halden, Moss, Fredrikstad, Tistedalen og Sarpsborg.
Det ble åpnet mange kinoer i Christiania, og i løpet av 1908 hadde Norsk Kinematograf Aktieselskab filmfremvisninger på 43 kinematografer i landet, og selskapet reklamerte med at det bare på et år ble vist frem 1 400 km med film. Dette hadde en stor betydning for den visuelle filmen, som nå hadde fått en sikker plass i Christianias underholdningsverden. Siden lærte vi oss at Bygdekinoen kommer trillende til utkanten, og at så lenge det finnes et kommunestyre en plass - så finnes det en kommunal kino.
At kinoen var en snakkis og sentral kilde til kulturformidling og opplevelser i tidlige tider, levnes liten tvil. Men Geir Hammerø tror at få moldensere reflekterer over hvor betydelig aktør kinoen fortsatt er.
- La meg ta for meg noen reviderte tall fra 2016, begynner han etter å ha lagt ansiktet i stolte folder:
- Kinopublikumet i Molde i 2016 ville fylt Aker stadion med 7000 publikummere på samtlige hjemmekamper, de ville utgjort i overkant av fire Jazzfestivaler, utgjort fem ganger Teatret Vårts besøk, fylt Bjørnsonhuset 136 dager på rad og ha vært en dominerende faktor i byens kveldsøkonomi.
For at kinoen skal være både relevant og fylt opp av publikum, må rett film på plakaten. Hvordan Hammerø jobber for å finne filmer Du og jeg skal få se, har ingen algoritme som er støpt i betong eller hugget i stein.
- Om vi ser bort fra de store filmene, så er det kunstneriske kvaliteter og de gode historiene som fortelles ved hjelp av høykvalitet på film. Her er det viktig å kunne skille mellom egne preferanser og målgruppen. Det er sjeldent mine private filmpreferanser passer med mye av det som lages for vårt yngre publikum, så det kreves at man er oppdatert og følger med på de kulturelle strømningen i alle aldersgrupper. I tillegg har vi samlet nøkkeltall gjennom 25 år, så vi har en database å støtte oss på i forhold til forventninger. Men det er så mange faktorer som spiller inn, at noen algoritme for dette er umulig å skape. Balansering av programmet, opp mot de enkelte målgrupper og igjen programmering av tidspunkt og saler - er noe som baserer seg på erfaring. Men kulturformidling blir aldri en eksakt vitenskap, noe som gjør det hele veldig spennende, forteller han.
Dette har han altså holdt på med i 22 år uten å ha gått lei eller brent seg ut på krangler med publikum via baksiden på lokalavisa. Er ikke kinolyden for høy, er den for lav. Er det ikke for mye vold, er det for mye amerikansk og for lite norsk tale. Eller samisk innhold som ikke settes opp lenge nok. Kinoen får ofte høre om noen er misfornøyd.
Men Hammerø trives.
- Bransjen er fremoverlent og i konstant utvikling, noe som gjør den fortsatt spennende etter mange år. I samarbeid med kollega Erik Jørgensen i Bodø var jeg med å startet opp en allianse for mellomstore kinoer for 12 år siden, nå er det kjedeselskapet Kino Alliansen AS med to millioner besøk i året. Der sitter jeg i styret og som innkjøpsansvarlig for i overkant kr 300 millioner kroner i avtaler som kinoene omsetter for. I tillegg sitter jeg i styret for Film & Kino som er den nasjonale bransjeorganisasjonen hvor man har muligheten til å påvirker rammebetingelsene for hele bransjen. Så med sete i Molde jobbes det også på nasjonalt plan, og det er vel noe av nøkkelen etter så mange år, at man fortsatt kan inneha en nasjonal rolle samtidig som man bor og har kontor i Molde, forteller Hammerø.
Han tror at kinoen i Molde vil være der også om ti år, om samme rammebetingelser er til stede. Det er ikke mange ukene siden Hammerø var i møte med en større kinokjede som ville inn på markedet i Molde og kjøpe opp kinoen. At det kan komme flere private aktører og etabler kinodrift i Molde, ser han heller ikke bort i fra. Selv føler han at kinoen er i ferd med å vokse ut av nåværende bygg fra tidlig 60-tall. To saler til, fra tre til fem, ville hjulpet godt på. Men om dette skjer ved å utvide nåværende bygg eller flytte til et nytt, vil fremtiden vise. Men moldenserne bør ikke ta for gitt at kinotilbudet står ved lag i fremtiden slik det er nå.
Må kanskje lære av Asia og Afrika
Selv ser han for seg at livet skal innebære besøk på filmfestivaler, bransjesamlinger og at rundt 300 filmer konsumeres per år, slik at han kan være på plass og oppleve forhåpningene om vekst og fremgang i kinomarkedet i hjembyen Molde. Men filmverden er stor, og Geir Hammerø liker å se på hva som foregår over hele fjøla.
Både nasjonalt og internasjonalt satses det nå mye i nye og store kinoanlegg. I Oslo åpner Odeon sin nye storkino påsken 2018, med landets eneste Imax-sal og13 vanlige saler. Det investeres stort over hele landet. Internasjonalt er Korea og Asia langt fremme der de i de største markedene har startet differensierte saler, etter målgruppe.
- I Korea er det ikke uvanlig at man har egne barnesaler, forteller han entusiastisk og skyter videre, at det asiatiske markedet er det mest ekspansive for tiden, selv om Afrika også har meldt seg på som et seriøst og voksende kinomarked. Dette styrker verdensmarkedet, men samtidig ser vi at det påvirker filmene i form av kulturtilpasning. Vi vil nok se flere Hollywoodfilmer som vil ha en kulturell tilpasning til det det asiatiske markedet, noe som kan påvirke hjemmemarkedet som er betraktelig mindre, forteller han.
Dette er en utvikling Hammerø mener er naturlig. Nå vil vi også få se betydningen av lokalt innhold i norsk film de siste 10 år.
- Trekker man det ennå mere lokalt, hjem til vårt romsdalske hjemmemarked, så er filmen «Rett Vest» et godt eksempel på dette. Filmen som er en roadmovie der far og sønn fra Oslo forlater Oslo med Ona som mål, er en enkel og helt grei liten film, men på grunn av filmens innspillingssteder i vår region, er det Kun Oslo som har hatt flere besøkende enn oss. At man får mere kulturtilpasset film tror jeg vil gi norsk film en bedre mulighet. Kanskje kan vi nå igjen det franske kinomarkedet der franske filmer snart utgjør 40% av markedet.
Heftig sommer
Man kan håpe på franske tilstander og man kan spå vilt om fremtiden og spørre om kinosjefen kan nevne hvilke filmer som blir medieomtalt og suksessfulle til sommeren.
- Solo: A Star Wars Story, Jurassic World: Fallen Kingdom, Ocean's 8, Ant-Man and The Wasp, Hotel Transylvania 3, Mamma Mia: Here We Go Again, Mission: Impossible- Fallout, Predator, Beast, The Incredibles 2 og norske Skjelvet er nok det som vil fylle salene I de tre sommermånedene. Skjelvet og Mission:Impossible- Fallout er nok de som vil bli mest omtalt, naturlig for Skjelvet som er norsk, men Mission:Impossible – Fallout med Prekestolen vil nok også bli mye omtalt når den kommer. Ellers er sommeren lette popkulturelle måneder, så når media og avisene går i agurkmodus, går vi i underholdningsmodus, sier han smilende.
Det som på motsatt hold er litt trist i kinosjefens øyne, er at det lages mye kvalitet som vi vanlige kinogjengere ikke får med oss. I tidligere tider var gode filmhistorier lette å finne. Nå blir de fortalt bedre og historiene er viktigere.
Men.
- Utfordringen i dag er å få de opp og frem, det er ikke plass til alle filmskaperne med de gode historiene i stolen hos Skavland eller Lindmo og de igjen er avhengig av en populistisk bredde, så den lille særdeles gode filmhistorien er der, men den går deg ofte hus forbi da den alt for ofte ikke har et markeds-budsjett som når gjennom støyen.
Fakta fra kino-Norge: I 2017 var 59% av filmene vist på norske kinoer produsert i USA, 14% i Norge og 27% i andre nasjoner enn USA og Norge. 20% av besøket gikk til norske filmer.
Publisert 22.03.18
