I slutten av februar 2014 okkuperte maskerte menn med våpen sentrale bygninger på Krim i Ukraina. Brått mister omverdenen kommunikasjon med halvøya. Okkupantene ødela telekommunikasjonsutstyr og intetnettforbindelsene til Ukraina.

Tekst: Erik Hattrem / erik.hattrem@gmail.com

Å legge Krim i totalt internettmørke, viste seg å være et effektivt våpen i det som var en ren russisk okkupasjon, noe Norge har latt seg både skremme og ta lærdom av.

Derfor har det i all stillhet blitt bygget et hemmelig kommunikasjonsnett i Norge for den dagen hybridkrigføring, en gigantisk nettfeil eller andre katastrofer rammer internett.

Ordre fra høyeste hold

Regjeringen besluttet i 2013, før Russland okkuperte Krim, at Norge trengte et eget datakommunikasjonsnett som var fysisk adskilt fra det vanlige internettet vi alle benytter oss av. Det er besluttet av regjeringen at samtlige departementer, Statsministerens kontor og andre relevante statlige virksomheter skal knyttes til dette nettet som skal stå ferdig ved utløpet av 2019.

Dette nettet er utviklet og driftes av Forsvarsdepartementet og bærer navnet Nasjonalt Hemmelig Nett. Der bygget opp ved at egen fiber er strukket rundt om i landet. Det er kun aktører og personell som er klarert, autorisert og har fått nødvendig opplæring som får drive installasjon av det hemmelige nettet. Det er også leid fiberlinjer til samtlige av Norges 105 utenriksstasjoner, slik at disse også kan sende kryptert informasjon på det hemmelige nettet.

Alle skal med

Kjetil Isnes er seksjonsleder i Forsvarsdepartementet og har hovedansvaret for vårt nasjonale hemmelige nett. Han forteller at det nå er rundt 4500 brukere og at de etter planene skal opp i over 10 000.

Samtlige departementer var i 2015 tilkoblet det hemmelige nettet. Nå er underlagte etater og tilsyn i departementene også knyttet til. Per dags dato er 42 etater tilknyttet og ytterligere 47 statlige etater står på listen med bestilt tilknytting, sier han.

Isnes sier det er et fryktet scenario, at Norge ender i en internasjonal konflikt med en nasjon med store nok ressurser til å påvirkes vår nasjons handlinger rundt håndteringen av konflikten.

Det kan skje feil også i teknologien, som gjør at internett i Norge helt eller delvis faller ut. Men også aktører kan sabotere. Derfor er det viktig å ha dette egne nettet for myndighetene og andre kritiske instanser. Så man kan kommunisere sikkert under kritiske eller kaotiske forhold.

Selve nettet er bygget opp med samme type teknologi som de fleste store nett i selve internett. Men det hemmelige norske nettet, er driftet av Forsvarsdepartementet etter Nasjonal Sikkerhetsmyndighets føringer. Hvem de kjøper teknologien fra, er strengt hemmelig.

Vi ønsker ikke å oppgi hvilke teknologiprodusenter som vi kjøper komponenter til dette nettet fra, men det kan bekreftes at ikke noen teknologi kommer fra kinesiske Huawei, sier Isnes og forklarer hvordan dette nettet fungerer:

Det er kun tastetrykk som transporteres via NHN når noen kommuniserer. Ingen filer blir sendt. Absolutt alt av data blir lagret på hemmelige steder i Norge, aldri utenlands. Så om en ambassade skriver epost hjem til Norge, blir ikke et eventuelt bilde som legges ved liggendes lagret på avsenders datamaskin, ei heller på mottager hjemme i Norge. Bildet blir lagret i det hemmelige nettets egne lagringshaller.

Det superraske Oslo-nettet

Ifølge Isnes, er det bare tastetrykk som blir overført i det hemmelige nettet.

Vi har full oversikt og eierskap på dette nettets fysiske installasjoner og er hver dag på jakt etter svakheter i dette nettet. Det har ikke skjedd at noen trusselaktør har greid å trenge inn på dette nettet. Ennå, sier Isnes og lar det henge i luften at det kan skje i fremtiden. Hva da?

Da kan man benytte noe som heter Sikkert Offentlig Nett som til nå, bare er tilgjengelig for viktige etater og aktører som befinner seg i Oslo. Det er et pilotprosjekt under utvikling mellom Justisdepartementet, Forsvarsdepartementet, politiet og Nasjonal Sikkerhetsmyndighet. Det skal stå ferdig i løpet av 2021 og alle store norske byer skal da være koblet på.

Formålet er at Norge skal ha et høyhastighets datanett med hovedformål å gi økt beskyttelse mot tilsiktede uønskede hendelser fra internett. Ved bortfall av internett skal dette raske og godt bevoktede nettet fortsatt gi aktørene rask og sikker kommunikasjon og om for eksempel Forsvarsdepartementet mister internett, kan departementet bruke internettforbindelsen til en annen deltaker, f.eks politiet. Trafikken ut mot internett for Forsvarsdepartementet går da via dette raske nettet. Også sentrale mediebedrifter skal med tiden kobles på nettet for å sikre informasjonsflyten av verifiserte nyheter til befolkningen.

Akkurat nå er rundt ti aktører knyttet sammen i dette nettet. Hvem de er, er gradert informasjon, men utbyggerne i Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Politiet, Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet utgjør fire av dem, bekrefter seksjonssjef Isnes i Forsvarsdepartementet.

At Avinor også er koblet på, fremkommer da kommunikasjonssjef i Cyberforsvaret, Knut Grandhagen, blir spurt om dette nettets betydning for offentlige etater.

– I møter med Avinor og Politiet har vi fått tilbakemeldinger på at de er godt fornøyd med både det hemmelige nettet og det sikre nasjonale nettet, sier Grandhagen.

Laget som et edderkoppnett

Akkurat nå er dette sikre nettet som et edderkoppnett av fiber i Oslo. Infrastrukturen er at hver deltaker har minimum to fibertilknytninger. Dette for å sikre både at det virker om noen faller ut eller blir sabotert, samt gi høyest mulig hastighet.

Enkelt forklart på denne måten:

Deltager A har fiberforbindelse til deltaker F og C. De igjen kan har vilkårlig forbindelse til andre igjen med minimum to fiberkabler. Og de fiberkablene skal ha separate rør å legges i.

– Det blir både sikrere og raskere dess flere fiberkabler. Om deltager A har fem kabler til vilkårlige deltagere og fem separate andre kabler til en tilfeldig valgt deltager, er det med å bygge bedre trygghet og hastighet. Dette nettet skal vokse seg sterkere og raskere for hver deltaker, sier Isnes og legger til at nå er hastigheten i nettet over 100 ganger raskere enn hva gjennomsnittsnordmannen får hjemme i stuen sin om han har fiber-internett. På sikt skal dette nettet bli over 200 ganger raskere, sier Isnes.

Dette nettet skal også transportere trafikk fra Nasjonalt Hemmelig Nett.

Forsvaret applauderer

Forsvaret er ikke en del av disse hemmelige og sikre nettverkene i det det daglige, men skulle katastrofen inntreffe, er også Forsvarets med sine nett-og nettverk klare til å koble seg på.

– Vi sammenknytter oss til disse nettene så vi kan delta og bidra også der. Med disse nettene, er det offentlige Norge sin mulighet til å kommunisere hemmelig tilstede og det er uomtvistelig at det er et behov for dette i totalforsvaret, sier kommunikasjonssjefen i Cyberforsvaret, Knut Grandhagen.

At behovet er skrikende, ble veldig synlig da NATO avholdt en stor øvelse i Norge i 2018 hvor hele det norske totalforsvaret øvde sammen for første gang på over 20 år.

– Mange etater i det offentlige Norge var med på øvelsen og da de skulle kommunisere hemmelig og gradert informasjon, hadde de brått bare vanlig internett. Da måtte man sende mennesker frem og tilbake med papir i koffert. Man kan spøke om at det er tilbake til 80-tallet, men det er der vi er, så derfor er det viktig at dette gapet blir dekket, sier Grandhagen.

Saken ble opprinnelig publisert i Vi Menn i 2019